Den synlige av de usynlige

Av Kai Steffen Østensen

- Jeg husker godt da bestefaren min tok meg med ut i båttur. Det var tider. Fredelig. Spennende. Kanskje mest spennende, sier Terje Briskelid og bryter ut i latter.

- Og nå skal du høre hvorfor. Vi har jo alle sett skiltene med Adgang forbudt som står i vannkanten for ivrige båtentusiaster. At man ikke kan gå i land, altså. Ja, min bestefar tok tak i skiltet og rasket det med seg. Det var bare tull, mente han. Og jeg er vell enig, i hvertfall litt, smiler han ærlig.

Terjes engasjement startet med bestefarens irritasjon. Hvordan kunne noen bestemme over noe alle hadde krav på.

- Jeg har nok reflektert litt mer over spørsmålet og er ikke like enig. Men jeg er opptatt at vi må slutte å gnåle om forbud og heller snu argumentasjonen slik at den bli positiv. Vi bruker bilbelte av en grunn, for å redde liv. På samme måte er det forbudt å bygge i strandsonen fordi felleskapet, ja vi folk, skal få bruke det vakreste ved Farsund kommune. Strendene! Det er slik vi slipper forbud-skiltene.

Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet med sitt forbud-stempel fra motstanderne ikke alltid har vært like flink til å snu argumentasjonen.

- Vi har nok ikke vært flinke nok i Arbeiderpartiet i å fortelle hvorfor vi er for å innskrenke noens ønske om mer, for å gi andre samme mulighet. Men det går en grense – og selv vi må være ærlige. Vi har fått stemplet av en grunn, og jeg føler vi er tydeligere nå enn vi har vært før, legger han til.

Jeg er vel det

Terje Briskelid har bodd i Farsund de siste 16 årene. I barndomshjemmet til hans bestevenn og kjæreste Gerd i Bjørnevåg har han fått føle på kjærligheten. Når undertegnede snakker om Gerd lener han seg tilbake i salongstolen, ser ut i lufta og smiler.

- Ja, jeg er veldig glad i henne. Og jeg husker godt første gang vi møttes. Jeg var lærer på Korshamn skole i Lyngdal, og der var hun også. Det tok ikke lange tiden før jeg fridde, og siden har vi vært oss to, forteller han.

I Arbeiderpartiet står fellesskapet sterkest. Verdigrunnlaget gjenspeiler seg i den solidariske fordelingen av ressursene hvor de som har mest bidrar mest, og de som har lite bidrar med det de kan. På spørsmålet om hvilke verdi Terje setter høyest kommer svaret uten betekningstid.

- Du skal elske din neste som deg selv, sier han og legger til.

- Ja, det heter vel egentlig: Du skal elske Herren Gud av all ditt hjerte og all din sjel, og din neste som deg selv.

Er du kristen?

- Ja, jeg er vel det. Og apropos dette med lover og regler, der er jo Bibelen full av dem. Og samfunnene opp igjennom historien har vært preget av det ene og det andre. Kvinner skal ikke gjør ditt, homofili er en synd og du kan ikke gjøre datt. Ja, altså, alt var galt. Du syndet jo bare ved å leve. Men Jesus sa en viktig ting: Du skal elske Herren Gud av all ditt hjerte og all din sjel, og din neste som deg selv. Det er de to som er summen av lovene og profetene, poengterer Terje.

Privatiseringen

Han er glad Arbeiderpartiet har fått tilbake ordførerkjedet i Farsund, og har troa på at lokalpolitikerne vil styrke økonomien, skape flere arbeidsplasser og ikke minst; bygge fellesskapets arenaer med riktig bruk av skattepenger. Både barnehage og eldreomsorg er viktige fanesaker for Porsgrunnsmannen.

- Jeg kunne snakka mangt og lenge om både eldreomsorgen og barnehagene. Men jeg vil bare si at denne enorme privatiseringen både Høyre og Frp snakker varmt om er sprøyt. Kvalitet koster og det viser også oversiktene. Innsynet i prisoversiktene viser at plassene hvor man legger flere ressurser inn, altså penger, får de eldre også mer igjen. Problemet i dag er jo bare at de gamle kjeder seg. Det er for lite som skjer, til tross for at vi har varme hender som tar seg av dem, sier han oppgitt.

Arbeiderpartiet i feil retning

Terje er ikke fornøyd med Arbeiderpartiet heller.

- Vi ser dessverre at flere og flere Arbeiderpartifolk ser ut til å glemme den stolte historien som ligger bak oss. Hvis vi ikke snart snur rundt på fjøla vil vi være frontpartiet for økte forskjeller, hvor vi legger til rette for at de som har mer får mer, og de som har lite for mindre.

Partisekretær Kjersti Stenseng sier til Klassekampen denne uken at Arbeiderpartiets prosentfall i støtte kommer fordi forlikspolitikken står sterkere enn å ta kampene kun på partiplattformen. Det gjør Norges største parti utydelige, noe Terje er enig i.

- Arbeiderpartiet er for utydelige. Hvor er Jonas i debatten om eldreomsorg, utdanning og innvandring? Hvor er det stolte partiet når fagforeningene roper over endringene i Arbeidsmiljøloven, de borgerlige romesterer? Det er vanskelig å si. Jeg leser, lytter og ser bare det jeg ser, det må være sagt. Men jeg skulle ønske vi tok mer ansvar, også på Arbeiderpartiets plattform, sier den mangeårige Ap-mannen.

Skatteelskeren

I et hvert parti og i en hver organisasjon vil noen stikke seg mer frem enn andre. Terje Briskelid har valgt å holde lavere profil og heller påvirke innenfra. Det er ingen mann i Farsund Arbeiderparti som skriver mer enn Terje, og det er bekreftet fra flere partimedlemmer.

- Ja, jeg skulle nå ønske jeg slapp å skrive så mye. Men noen må gjøre det. Og det er jo viktig. Vi alle litt vaktbikkjer, sier han.

Terje Briskelid vil for alltid være fagforeningsmannen som tenker på generasjonen etter seg. Mannen som skyr privatisering kun for privatiseringens skyld og som gjerne kaller seg skatteelsker, så lenge pengene går til å løse oppgavene fellesskapet er satt til å løse.